Ut fra ens kjennskap til en persons plassering på skalaen kan man fastslå mye om vedkommendes holdninger, atferd og overlevelsespotensial.
0.05 til 2.0
Når et menneske nesten er dødt, kan det sies å være i kronisk apati. Det følger bestemte atferdsmønstre. Dette er 0.05 på Toneskalakartet.
Når et menneske er kronisk nedtrykt over sine tap, er det i sorg. Også her oppfører han seg på en bestemt måte. Dette er 0.5 på kartet.
Når en person ennå ikke er så langt nede som sorg, men klar over at tap truer, er han i frykt og omkring 1.0 på kartet.
Like over frykt, skaper tidligere eller truende tap hat hos personen. Men vedkommende tør ikke uttrykke det som sådan, så hatet kommer fram på en fordekt måte. Dette er 1.1, skjult fiendtlighet.
En person som kjemper mot truende tap, er i sinne og framviser forutsigbare atferdstrekk. Dette er 1.5.
Personen som bare mistenker at tap kan finne sted, eller som har satt seg fast på dette nivået, er forbitret. Han er antagonistisk, som er 2.0 på skalaen.
2.0 til 4.0
Over antagonisme er et menneskes tilstand ikke høy nok til å være entusiastisk og ikke lav nok til å være misfornøyd. Han har mistet noen mål og kan ikke umiddelbart finne andre. Han sies å være på kjedsomhet, eller på 2.5 på Toneskalakartet.
På 3.0 på kartet har en person en konservativ, forsiktig holdning til livet, men når sine mål.
På 4.0 er individet entusiastisk, lykkelig og vitalt.
Svært få mennesker befinner seg naturlig på 4.0 på Toneskalaen. Velvillig anslått er gjennomsnittet sannsynligvis rundt 2.8.
Kronisk versus akutt tone
Denne skalaen har en kronisk og en akutt side. En person kan bringes nedover Toneskalaen til et lavt nivå i ti minutter, og så komme opp igjen. Eller han kan bringes nedover den i ti år og ikke komme opp igjen.
Et menneske som har lidd for mange tap, for mye smerte, har en tendens til å sette seg fast på et lavere nivå på skalaen og holde seg der med bare små svingninger. Da vil vedkommendes generelle og vanlige atferd befinne seg på det nivået av Toneskalaen.
